Stortingsvalget 1823
| juni 1823 - 20. februar 1824 | |||
|---|---|---|---|
| 77 mandater på valg, 39 trengs for flertall | |||
Stortingsvalget 1823 ble avholdt i 1823 i Norge som indirekte valg til det 4. ordentlige storting. Det 4. ordentlige storting var samlet 2. februar 1824 til 9. august 1824.
Parlamentarismen var ikke innført, så statsrådet fungerte uten formell kontakt med stortinget.
Valgordning
[rediger | rediger kilde]I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Sognepresten hadde også ansvaret for å vite hvem som var kvalifisert for stemmerett. Hvert kjøpsted holdt valgting og oppnevnte én valgmann for hver femti stemmeberettigede. Hvert prestegjeld på landet oppnevnte én valgmann for hvert påbegynte 100 stemmeberettigede.
Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de sytten amtene valgmannsting, og utpekte to eller tre hver av 51 stortingsrepresentanter. 15-24 valgmenn utpekte to stortingsrepresentanter. En krets med flere enn 24 valgmenn utpekte tre stortingsrepresentanter.
Kjøpstedene var oppdelt i 16 valgdistrikter. Disse valgdistriktene hadde én eller flere representanter, dels valgte flere kjøpsteder sammen én representant. En kjøpstad med færre enn 150 stemmeberettigede (Holmestrand, Sandefjord, Porsgrunn, Risør, og Molde) valgte tingmann sammen med nærmeste større kjøpstad. 3-6 valgmenn i en kjøpstadsvalgkrets hadde én representant, 7-12 hadde to, 11-14 kunne hatt tre, flere enn 14 hadde fire.
De tidligere grevskapene Jarlsberg og Larvik stemte for første gang sammen i et felles amt.
Kvalifisert for stemmerett var menn over 25 år med eiendom av en viss størrelse. I tillegg var embedsmenn kvalifisert, og for første gang rettighetsmenn i Finnmark. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett.
Den totale folkemengden var anslått til 1 018 200. Det er beregnet at 62 469 hadde stemmerett. Det er ikke kjent hvor mange av disse som stemte. 319 valgting i landdistriktene utpekte totalt 738 valgmenn. 21 valgting i byene utpekte totalt 106 valgmenn.[3] De ordinære valgmannstingene ble holdt i perioden 25. juni 1823 til 20. november 1823.
Valget i Drammen forkastet
[rediger | rediger kilde]Ved det ordinære valgmannstinget i Drammen fikk både Peder von Cappelen, David Dietrichs, Pierre Poumeau Flor og Elling Mathias Holst fire stemmer hver, men de ni valgmennene ble ikke enige om rekkefølgen. Et nytt valgmannsmøte 20. desember 1823 oppnevnte en oppmann som skulle avgjøre valget mellom disse fire. Denne framgangsmåten ble forkastet av stortinget 6. februar. I et tredje valgmannsmøte 9. februar forlot fem av valgmennene lokalet i protest. De gjenværende trakk lodd. Dette valget ble på nytt forkastet av stortinget 17. februar. I et fjerde valgmannsmøte 20. februar fikk Flor og Holst fem stemmer ved å stemme på seg selv. Cappelen og Dietrichs fikk fire stemmer som tidligere. Stortinget forkastet igjen valgresultatet, og avgjorde at Drammen var uberettiget til å være representert ved dette stortinget.[4]
Politikk
[rediger | rediger kilde]I 1821 foreslo kongen flere vesentlig endringer av Grunnloven. Forslagene fikk avgjørende betydning for valget, og et første tilfelle av en valgbevegelse i Norge. Bare noen få av opposisjonen fra forrige storting ble gjenvalgt. De fleste ble byttet ut med embedsmenn, og 16 tidligere medlemmer av Eidsvoldsforsamlingen ble innvalgt.[5]
Resultater
[rediger | rediger kilde]Valgmennene kunne stemme på hver enkelt stortingsplass i sitt valgmannsting. Kandidatene måtte tilhøre valgkretsen, og kunne ikke stemme på seg selv.[4]
Kjøpstedene
[rediger | rediger kilde]| Valgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Arendal | 3 
|
? | |||
| Bergen | 20  1
|
17
|
15
|
11
|
9
|
| Kristiania | 15
|
11
|
10
|
10
|
9
|
| Kristiansand | 8
|
? | ? | ||
| Kristiansund og Molde | 3
|
? | |||
| Drammen | 9  1*
|
4
|
4
| ||
| Fredrikhald | 3
|
2
| |||
| Fredrikstad | 3
|
2
| |||
| Kongsberg | 3
|
2
| |||
| Kragerø og Østerrisør | 4
|
2
|
** | ||
| Larvik og Sandefjord | 5
|
? | |||
| Moss | 3
|
1
|
** | ||
| Skien og Porsgrund | 3
|
1
|
** | ||
| Stavanger | 3
|
2
| |||
| Trondhjem | 18
|
14
|
14
|
14
|
11
|
| Tønsberg og Holmestrand | 3
|
1
|
** | ||
| Sum byene | 106
|
27
| |||
*Valget i Drammen ble forkastet
**Valgt ved loddtrekning
Amtene
[rediger | rediger kilde]| Valgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Akershus amt | 43 2
|
30
|
12
|
9
| ||
| Nordre Bergenhus amt | 64 1
|
39
|
31
|
21
| ||
| Søndre Bergenhus amt | 81 1
|
29
|
29
|
25
| ||
| Bratsberg amt | 29
|
? | ? | ? | ||
| Buskeruds amt | 34 1
|
? | ? | ? | ||
| Kristians amt | 43 1
|
22
|
20
|
15
| ||
| Finmarkens amt | 33 3
|
27
|
26
|
7
| ||
| Hedemarkens amt | 40 1
|
23
|
21
|
18
| ||
| Jarlsberg og Larviks amt | 31 1
|
26
|
20
|
19
| ||
| Lister og Mandals amt | 46 1
|
17
|
16
|
15
| ||
| Nedenes og Robygdelagets amt | 24 1
|
? | ? | |||
| Nordlands amt | 40 4
|
24
|
22
|
14
| ||
| Romsdals amt | 62 2
|
40
|
18
|
14
| ||
| Smaalenenes amt | 40 4
|
23
|
13
|
13
| ||
| Stavanger amt | 53 2
|
18
|
12
|
10
| ||
| Nordre Trondhjems amt | 33
|
17
|
13
|
11
| ||
| Søndre Trondhjems amt | 43
|
26
|
17
|
9
| ||
| Sum amtene | 738 8
|
50
| ||||
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1.
- ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815-1885» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 148-173.
- ^ a b Tallak Lindstøl (1915). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 110.
- ^ «Grunnloven av 4. november 1814». Stortinget. 27. februar 2015.
